Katastrofefilmen 2012 - Mayakalenderen, polskifte, og sivilisasjonens undergang

Regisør Roland Emerich har måttet tåle mange rare karakteristikker. Blant annet så har han blitt kalt: en katastrofepornograf som driter kinemaoteografisk diare. Denne gangen later det til at han har prestert en utblåsing av bibelske proporsjoner.

Den 20. november i år har Roland Emerich’s siste katastrofefilm – 2012 – premiere på Norske kinoer. I forbindelse med verdenslanseringen har det nylig blitt sluppet en ny trailer.

Filmen bygger som vi ser på de gamle Mayaindianernes kalender, som jo faktisk tar slutt den 21.12 2012. Vår verden, slik vi kjenner den i dag, vil da i følge flere Mayakalenderens fortolkere da ta slutt. Med andre ord så dreier det seg om sivilisasjonens undergang.

”Slutten er imidlertid bare begynnelsen,” lover Emmerich, og plottet videre vil blant annet dreie seg om en desperat akademiker og familiefar (spilt av John Cusack) som prøver å bringe seg selv og sin familie i sikkerhet. I et intervju har Roland Emmerich tidligere uttalt at han opprinnelig ønsket å gjøre flere av opptakene til filmen i Drakensberg Mountain i Afrika, der flere mennesker allerede har begynt å forskanse seg mot de katastrofene som de forventer seg vil bryte løs den 21. 12 2012. Men de som bor der nektet naturlig nok Roland Emerich’s filmteam å komme dit, så det er foreløpig uvisst hvor den desperate akademikeren (Cusack) flykter med sin familie. Det antydes jo også i traileren på oppsiden at myndighetene er i ferd med å bygge noen store skip som skal frakte makteliten i sikkerhet, så det er vel mulig at den desperate familiefaren, sammen med noen andre! , vil forsøke å kapre et av disse skipene.

Idet hele tatt så er det visse ting som kan tyde på at myndigheter og maktelite vil utgjøre et slags fiendebilde i denne filmen, hvilket jo kan være et relevant tema i disse tider, ikke bare i Amerika, men også andre steder.

Som vi ser av denne siste traileren så velger Emmerich å røre ved religiøse strenger i de innledende sekvensene. Det er åpenbart dommedag i alle leirer og religioner. På Peters-plassen har katolikker samlet seg, og i det Sikstinske kapell står biskoper og kardinaler forskremte og ser at Michelangelo’s takmaleri/freskomaleri revner akkurat der Guds finger og Adams finger møtes. Kuppelen på Peters-kirken kommer deretter rullende i rasende fart over Peters-plassen, liksom en guddommelig dampveivals som kjevler menneskene ned.

På fjelltoppen i … splintres Kristus-statuen av et lynglimt, og den splintrede statuen faller i flere biter nedover mot (navnet på byen…) i dommedagslyset. - Rundt den svarte steinen i Mecca ligger muslimene i bønn til Allah, og i et fjellandskap som minner om Tibhet løper en munk mot fjellene.

Emmerich har lenge vært taus om hva som konkret forårsaker de voldsomme katastrofene denne gangen. Men i et intervju med Mammoth Movie Man har han i det minste lettet litt på sløret, og antydet at det dreier seg om et polskifte. Altså et naturfenomen som – i den grad det dreier seg om et såkalt ”vandrende polskifte” – vil være i stand til å smadre så å si hele planeten. (Muligens vil vi vel kanskje stifte bekjentskap med den såkalte Planet X, eller Nibru, men det er foreløpig helt i det blå.) Etter den enormt høye bølgen å dømme, den kommer jo veltende inn over de høyeste tindene i et Himalaya-lignende fjellandskap, så er det grunn til å vente seg høydramatiske tilstander over hele planeten denne gangen, på kinolerretet … Og det kan nok by på visse problemer for heltene og heltinnene i filmen og finne et sted hvor de kan overleve videre. Men de greier det nok!

Les mer om mer om Mayakalenderen, solflekksykluser og såkalt ”vandrende polskifter” her. Alan Moore (forfatteren av Watchman) har også laget et interessant intervju med mayaindianeren Carlos Barrios (PDF format), som er vel verd å lese. Ellers er det bare å google Mayakalenderen og 2012. Det vrimler jo rett og slett av andre, og kanskje mer interessante, fortolkninger av Mayakalenderen og år 2012, enn dem vi kan forvente oss av Emmerich den 20. november i år.